Publisert Legg igjen en kommentar

Fra lerret til stål: Når det gode og onde tar fysisk form

I mitt nyeste sveiseprosjekt flytter jeg en av mine dypeste kunstneriske idéer over fra malerpenselen til sveiseapparatet. Skulpturen utforsker menneskets evige indre strid. Idéen og tematikken er direkte inspirert av et av mine tidligere oljemalerier, Silvercold III, som du kan lese mer i lenken nederst i dette innlegget. Bli med inn i verkstedet og se hvordan rått metall forvandles til et symbol på sjelens dualitet.

Ribbena er formet av et gammelt motorsagkjede, som sveiset sammen gir en perfekt, organisk og ryggradslignende struktur. Ansiktet og hodet har fått form ved hjelp av to slitte kulelager fra et skateboard, noe som gir karakteren et hult, mekanisk og intenst blikk. Nebbet er skapt av en gammel nebbtang, som med sine skarpe linjer fullfører det fabeldyr-aktige, men dypt menneskelige uttrykket.

Egentlig startet jeg med en plan om å forme et forhistorisk fabeldyr i metall. Men i verkstedet lever materialene sitt eget liv, og underveis i prosessen begynte fantasien min å vandre. Idéen fra mitt tidligere maleri, Silvercold III, nektet å slippe taket. Fabeldyret måtte vike for noe dypere: den evige, indre drakampen i oss mennesker.
Nå tar denne dualismen fysisk form i stål. Skulpturen utstyres med to vidt forskjellige vinger – én mørk flaggermusvinge og én ren, hvit vinge. Det er fascinerende hvordan en opprinnelig idé kan transformeres fullstendig når sveisegnistene først flyr

Det er nettopp i denne fasen av prosjektet – når de rå detaljene faller på plass – at det blir naturlig å forlate fantasidyret helt. For å gjøre drakampen mellom det gode og det onde mer gjenkjennelig, transformeres vesenet til en mer menneskeaktig skikkelse. En slags fallen eller kjempende engel tar form på sveisebordet:

  • Kroppen bygges opp bit for bit ved hjelp av gamle, store spiker som sveises sammen for å gi en grov og sårbar struktur.
  • Ryggraden er en solid stålbolt som jeg har varmet opp og bøyd, noe som gir skikkelsen en fremoverbøyd og tyngre holdning under vekten av de to vingene.
  • Hodet og ansiktet (som tidligere startet med kulelagre) er nå endret og formet av en liten, slitt flat-tang. Tangens kjever gir skapningen et lukket, stumt og gåtefullt ansiktsuttrykk.

Med disse endringene lukkes sirkelen tilbake til maleriet mitt, Silvercold III og maleriet av den forhistoriske onde skikkelsen Nergal. Skapningen er ikke lenger bare et fabeldyr fra urtiden, men et direkte symbol på den menneskelige sjel fanget mellom lys og mørke.

Etter å ha sett på englevingen en stund er jeg ikke helt fornøyd…

Det jeg syns er feil er fjærene og vingens konstruksjon, så jeg studerer noen fuglevinger og lager en skisse på papir, etter det tar jeg matpapir og legger over, jeg streker opp og klipper ut fjær for fjær

Jeg banker ut en tynn stålplate som jeg legger de utklipte fjærene på og streker rundt med en spesiell tusj som egner seg for metall merking, etter det klipper jeg ut med platesaks.

Etter dette er gjort stiller jeg mig apparatet på lav styrke og sveiser fjærene på «vinge rammen». Nå ble jeg skikkelig fornøyd!! voila!

Les mer om Silvercold III og hvordan dette maleriet ble til nedenfor

Publisert Legg igjen en kommentar

Fra skrap til kunst

– lage unike skulpturer med sveising er utrolig spennende og gøy

Når jeg leter etter materialer til nye skulpturer, starter prosessen ofte på loppemarkeder og i bruktbutikker. Der vandrer jeg mellom hyller og kasser fylt med gamle bil- og motordeler – rustne tannhjul, slitte stempler, biter av eksosanlegg og ukjente metallfragmenter som en gang hadde en funksjon. For meg er dette ikke skrap, men råmateriale med potensial.

Jeg plukker ut deler som vekker noe i meg, uten alltid å vite hva de skal bli. Det er først når jeg tar dem med tilbake til verkstedet at prosessen virkelig begynner. Jeg kutter delene fra hverandre, åpner dem opp og lar formene tre frem på nytt. Underveis oppstår det bilder i hodet mitt – små glimt av hvordan elementene kan passe sammen, hvordan linjer kan møtes, og hvordan nye mønstre og strukturer kan vokse frem.

Arbeidet er intuitivt og i stadig utvikling. Én del kan plutselig gi retning til hele skulpturen, mens en annen kan endre uttrykket totalt. Jeg prøver, vrir, sveiser og justerer, og lar materialene «snakke» med hverandre. Det handler ikke om å følge en fast plan, men om å oppdage formen mens jeg skaper den.

Slik vokser skulpturene frem – fra fragmenter av noe som en gang var, til nye helheter med egne uttrykk. Hver del bærer med seg sin historie, men i møtet med andre former oppstår noe helt nytt: et spill av struktur, balanse og bevegelse, formet av både materialet og fantasien.

Publisert Legg igjen en kommentar

Mamma åpnet mine øyne for kunsten allerede som liten gutt.

Billedkunst har fra jeg var ganske liten vært en stor og viktig del av av min hverdag, og det er mye takket være min mor. Hennes kjærlighet for kunst og klassisk musikk og hennes evne til å dele den med meg har vært en gave som har formet min kreative evne. Jeg husker tydelig hvordan barndommen min var fylt med kunstbøker, farger og bilder som ble levende gjennom hennes forklaringer. Jeg har alltid følt at hun på en eller annen måte viste meg hvordan verden kan sees gjennom en kunstners øyne.

Fra barndommens inspirasjon til livslang skaperglede

Jeg tenker tilbake på min tidlige ungdomstid da hun bladde gjennom kunst bøker og pekte på kunstverk som hun syntes var vakre eller interessante. «Se på hvordan fargene smelter sammen her,» kunne hun si. Eller, «Legg merke til hvordan denne kunstneren maler med lyset!» Jeg forsto kanskje ikke alt på den tiden, men jeg begynte å lære å se på kunst med en annen type nysgjerrighet, en type følelse som handlet mer om å oppleve enn å forstå.

Det handlet ikke bare om teknikkene som ble brukt, men om følelsene som bildene kunne vekke i oss. Vi snakket om farger – hvordan de kunne speile humør, stemning eller til og med tidsepoker. Jeg lærte at farger var mer enn bare visuelle elementer; de hadde en stemme. Og jo mer vi snakket om det, jo mer følte jeg at jeg begynte å finne min egen stemme gjennom kunst.

Som tenåring meldte hun oss på akvarell kurs i Åsgårdstrand. Det var en spesiell opplevelse å dele denne kreative prosessen med henne. Der satt vi to en formiddag nede ved vannet og så utover nøyaktig samme motiv som Edvard Munch sto da han malte skrik og andre kjente malerier. Mamma har alltid vært en dyp og intellektuell person det går an å diskutere og sparre med og det er jo også et pluss at vi deler ganske lik stil-smak innen bildekunst også…selv om min smak er litt mer i «moll» og er litt mørkere i motivene

I dag er kunst en naturlig del av livet mitt, og min mor er alltid der, i bakgrunnen, som den som startet det hele. Jeg er ganske «picky» når det kommer til maling og merker og jeg må innrømme at jeg den dag i dag foretrekker merkene Rembrandt og St. Petersburg fremfor andre merker inne akvarell farger. På bildet nedenfor ser du skrinet jeg fortsatt maler med den dag i dag og det er nøyaktig det samme jeg fikk av min mor da jeg var 15 år gammel og vi gikk på malekurs sammen…det er en håndplukket blanding av Rembrandt og St. Petersburg farger.

Grunnkurs Tegning (Hele kurset)

Hvis du ønsker å virkelig lære deg å tegne og male raskt, har du kommet til riktig sted. Gjennom grunnkurset i tegning får du garantert noen store WOW opplevelser og du vil bli kjent med deg selv på nytt i din kreative, oppmuntrende, morsomme og selv-helbredende del av hjernen. Nedenfor finner du våre kurs og denne vinteren får du hele 50% rabatt ved å anvende koden når du går i kassen! Dette blir alt annet enn det du hadde trodd at det var! -Gled deg

Hvis du ikke har registrert deg som student, så gjør du det først, (det er helt gratis)
Gjør det her

Meld deg på kurs nå!

Vinterkampanje 50% rabatt kode
kopier denne: EFDYGRCV

Publisert Legg igjen en kommentar

Gir meg selv en kreativ utfordring: blekk og akvarell fra skimrende konturer til levende form

Noen ganger er det beste stedet å begynne — et helt blankt ark. I min nye video tar jeg utfordringen: ingen skisse, bare et pennestrøk i blekk og akvarellfarger som bygger opp formen helt fra bunnen av.

Hva jeg gjør steg for steg:

Materiale og tanke
Jeg bruker sort blekk (penne-splitt) og akvarellfarger. Målet er å jobbe spontant, uten forarbeid – ingen skisse, bare linjer og følelse.

Prosess

  • Først leggger jeg ned blekklinjer – uten å vite helt hvor de vil føre meg.
  • Deretter tilfører jeg akvarell for å tilføre volum og farger, la dem samhandle med blekket.
  • Jeg lar vann og farge flyte – noen linjer forblir rå og tydelige, andre mykes opp.

Utfordringene og læringen:

  • Å starte uten skisse er skummelt – men det åpner også opp for overraskelser og kreativ frihet.
  • Det gjelder å stole på instinktene dine og jobbe med hva som allerede er der.
  • En utfordring kan være å balansere kontroll og tilfeldighet – la fargen spre seg, men definere nok av formene til at motivet gjenkjennes.

Tips til deg som vil prøve

  • Bruk blyant til lett skisse først, hvis du vil gjøre overgangen mindre skremmende.
  • Eksperimenter med ulike tykkelser på blekklinjene – tynne linjer gir delikate detaljer, tykke gir mer uttrykk.
  • Ikke vær redd for “feil” – ofte er det disse som gjør arbeidet unikt.
  • La akvarellen tørke litt før du legger til nye lag – det gir bedre kontroll.

Se videoen her

Her får du se hele prosessen i praksis – fra første strek til siste farge.

Bli med selv og del resultatet med oss!

Vi vil gjerne se hva du skaper! Tegn, mal, lek med farger og linjer – og del innsikten din.
👉 Har du lyst til mer veiledning? Sjekk vår kursoversikt her.
👉 Du kan også bli venner med oss på vår facebook gruppe.